Et lite miljøregnskap

Bare skogalskap, eller direkte miljøfiendtlig?

Da en rapport viste at det på et tidspunkt i ikke altfor fjern fremtid kan bli umulig å oppholde seg i Spania og Italia, fikk jeg panikk. 

Donald Trump mener klimaendringene er kinesisk oppspinn. Jeg skulle ønske jeg også klarte å tro på sånt. I stedet er jeg oppriktig redd for at jeg - og du - er en altfor sterkt medvirkende årsak til at verden styrer lukt åt skogen.

Hva jeg gjør med det? Altfor lite. Men jeg har i hvert fall tatt et oppgjør med meg selv i siste utgave av Henne.

Jeg fiser ikke rundt i luksusyachter og privatfly. Selvsagt gjør jeg ikke det. Men jeg tør ikke utelukke at jeg hadde gjort det, hadde jeg bare hatt råd. Jeg flyr heller ikke langdistanse - eller kortdistanse for den del - spesielt ofte. Men heller ikke spesielt sjelden. Jeg utelukker heller ikke at det hadde skjedd oftere, hadde jeg bare hatt råd.

Faktisk går jeg så langt som til å skrubbe rømmebeger og annen plastemballasje for å kaste det i riktig pose (blå, hvis du er helt på miljøluggeføret). Jeg kaster selvsagt flaskene der de skal være, leverer tøy til Fretex eller Uff, gir vekk møbler og andre ting på finn.no og holder det gående.

Det at jeg har så mye klær, møbler og andre overflodstegn, er ikke det et tegn i seg selv på at jeg slett ikke er noen miljøengel? Og jeg handler jo sko og klær som en full sjømann på land. Men hva skjer hvis vi alle sammen slutter å shoppe? Får ikke det også konsekvenser?

Mitt miljøregnskap og refleksjonene rundt det, kan du lese mer om i Henne. Kanskje du også får noe å tenke på?