Aichas vakre verden

I KK: Fra 21. oktober kan du kjøpe KK og lese Aichas historie.

Det er sjelden jeg gleder meg i ukesvis til et intervju, men det gjorde jeg før jeg skulle møte Aicha Bouhlou. Jeg ble ikke skuffet.

Å jobbe kveldsvakter i en avis er sjelden en gourmetisk opplevelse. Det nærmeste du kommer Mat-Mekka er når vaktsjefen en gang i blant bestemmer seg for å bestille pizza til hele laget. De andre dagene er du prisgitt thaisjappa på hjørnet, kebaben midt i gata, eller kjip, oppvarmet lapskaus fra nærmeste såkalte ferskvaredisk.

UTPRØVING: Jeg har etter hvert prøvd ut flere av Aichas retter.

Men det var én mann som aldri trålet take away-menyene med febrilsk blikk. Han gikk rolig mot mikroen i Bergens Tidende med en matboks i hånden. Det duftet av maten til fotograf Odd Nerbø. Og - til tross for at den var fraktet - så den ofte ut som et maleri. Men best av alt, kunne vi se på Odds ansikt, så smakte den himmelsk.

Les Aicha-intervjuet på kk.no

På vei tilbake fra en reportasje en dag, svingte Odd innom hjemmet sitt på Nygårdshøyden i Bergen, under påskudd av at han hadde glemt noe. Det hadde han ikke. Han ville bare la meg smake på restene av sin kones fortreffelige matlaging fra dagen før. Jeg har aldri glemt den smakebiten. For i tillegg til at det var en fantastisk gest fra en usedvanlig sympatisk mann, var det en smak av himmelen.

Odds kone heter Aicha Bouhlou, og nå har hun gitt ut kokebok. Heldigvis. Aicha er like varm og hjertelig som smakene hun setter sammen i grytene. I tillegg til det, har hun en fantastisk historie, som jeg er takknemlig for å ha fått lov til å høre - og deretter fortelle. Her får du en smakebit. Hele historien finner du i ukens KK, som er i salg fra 21. oktober.

"Begeistre, inspirere, forføre. Det er ord som går igjen når Aicha forteller. Det er det kunstnere gjør. Det er det kokker gjør. Aicha er ingen av delene. Like fullt forfører, inspirerer og begeistrer hun. Tidligere gjennom Galleri Bouhlou. Nå gjennom bilder av mat som eksploderer i farger, og oppskrifter som gjør oss alle i stand til å smake litt på den marokkanske varmen – satt i norsk system.

-       Jeg liker å være inspirator. Galleriet handlet også om det. Det er kallet mitt. Er det for innbilsk å si?

Hun drar nok en parallell til oppveksten.

-       Jeg syntes ikke fiken var noe pent å se på da jeg var liten. Men min mor har en måte å spise det på som gjør at du får lyst til å spise fiken. Hun kjøper gjerne to kg, og spiser mange på en gang. Hun har en måte å kle av fikenen på.

Aicha lager trutmunn og suger i seg den fiktive fikenen, slik moren gjør.

-       Når hun spiste, fikk jeg lyst til å smake, på tross av at jeg ikke syntes den var så attraktiv. Ikke belær noen. Ved å nyte og vise at noe er vakkert, kan du sørge for at folk legger merke til det. Som da jeg la ut et bilde av rødbeter og skrev at skjønnhet er overalt. Da kjøper kanskje folk rødbeter fordi de ser fine ut, uten å ane hva de skal gjøre med dem.

Det er nemlig ikke så farlig. Det kan de finne ut i Aichas bok, blogg eller på Instagram".

 

Les om sterke, gode, kreative og fargerike Aicha, uansett om du kjenner henne fra før. Jeg garanterer at du blir varm om hjertet - og kanskje en smule inspirert.